HOVEDSTAD: Hanoi
SPRÅK: Vietnamesisk
VALUTA: Dong
INNBYGGERE: 100 mill.
AREAL: 331,210 km2
RELIGION: Taoisme, buddhisme og romersk-katolisisme
TIDSFORSKJELL: Fra norsk tid: Sommertid + 5 timer Vintertid + 6 timer
V ALUTA OG BANKKORT
Den vietnamesiske valutaen heter dong og finnes i 200-, 500-, 1000-, 2000-, 5000-, 10 000-, 20 000-, 50 000-, 100 000-, 200 000- og 500 000-sedler. Mynter finnes, men blir sjelden brukt. 1 dong er 100 ho, som er 100 xu. Vær oppmerksom på at mange av sedlene ligner hverandre (for eksempel 10 000- og 100 000-dong-sedlene). Den beste valutaen å ha med er amerikanske dollar, som kan veksles til dong overalt. MasterCard, Visa, Diners og American Express kan brukes som betalingskort på de fleste store hoteller og i visse butikker. MasterCard og Visa kan bare brukes til å heve kontanter i de fleste byer i minibanker (såkalte ATM), som bare utbetaler dong. Kursen på dong kan svinge mye, og dong kan ikke kjøpes i Norge.
I Vietnam kan man veksle i lufthavnen, i banker, vekslingskontorer og på de fleste hoteller. Husk å telle pengene omhyggelig. Det er en god idé å ha en passende mengde av 5000- til 20 000-dong-sedler til å betale drosjer, lokale innkjøp og måltider med, for folk har sjelden vekslepenger. Bare i få tilfeller kan dong veksles tilbake til utenlandsk valuta (USD), så ta ikke ut og veksle ikke flere dong enn du kan bruke.
ELEKTRISITET
I Laos bruker man 220–230 volt. Du bør ha med et adaptersett hvis du ønsker å bruke medbrakt elektronisk utstyr med norske støpsler.
TIPS (drikkepenger)
I Vietnam er driks alminnelig praksis i turistbransjen. Det er normalt at man som reisende betaler driks til bussjåfør, "bus-boy", lokalguider, hotellpikkoloer, på restauranter osv. Hver reisedeltaker bør regne med et beløp på 6–7 USD per dag til fordeling mellom sjåfører og lokalguider. En del barer, kafeer og nattklubber, samt restauranter på hoteller, legger 10–15 prosent i "service charge" til de oppgitte prisene. Dette vil fremgå av regningen. For den alminnelige reisende kan det være vanskelig å vite hvor mye de enkelte personer skal ha. Men med én til to dollar kommer man langt! I praksis kan det ordnes slik at reiselederen samler inn pengene for hele turen og sørger for at de riktige personene får de riktige beløpene. Det skal understrekes at selv om driks er normalt, er det naturligvis frivillig å betale. Som nevnt er det alminnelig praksis.
TAKT OG TONE
Vietnameserne er generelt svært åpne og tar mot turister med et smil og et "hello sir/madam". Det er ikke naturlig for dem å rette på folk, og de går ut fra at man som gjest selv har satt seg inn i hvordan man oppfører seg ved ankomsten til landet. Selv om vietnameserne generelt er vant med mange turister, blir det forventet at man respekterer helligdommene deres og skikk og bruk med ærbødighet og korrekt påkledning. Man tar av seg skoene før man går inn i et tempel, og husk å holde føttene ned og aldri vendt mot buddhafigurer eller helligdommer, ettersom føttene blir betraktet som urene. Man berører ikke buddhafigurer og historiske monumenter og klatrer ikke på dem. Det er ikke tillatt å fotografere alle steder, så vær oppmerksom på forbud. Man poserer heller ikke foran buddhafigurer. Når man besøker Ho Chi Minhs Mausoleum, skal man være korrekt kledd, det vil si: lange bukser, skjørt, bluse eller skjorte med korte/lange ermer. Man skal ikke ha med fotoutstyr, drikkevarer eller lignende.
Vietnameserne betrakter det som uverdig og uanstendig oppførsel hvis man ikke er i stand til å kontrollere seg selv og følelsene sine. Det vil si at man som turist ikke bør vise sinne eller bli opphisset. Kommer du i en situasjon der du føler deg dårlig behandlet, kan du henvende deg til guiden, som kan hjelpe til med å ordne opp. Offentlige kyss og kjærtegn er høyst upassende. Kroppskontakt og det å holde hverandre i hendene er heller ikke velsett, selv om det er alminnelig at personer av samme kjønn sees hånd i hånd. Man bør også alltid være anstendig kledd. Bare i de store turistområdene er det akseptert å avvike fra normene inne på hotellområdene. Rør aldri en vietnameser på hodet. Det blir betraktet som uhøflig, fordi håret er hellig. Man ser tiggere i noen områder, og man kan naturligvis gi en skilling til gamle og invalidiserte, men ikke til barn og unge mennesker – for å unngå å skape et marked for barnetigging.
TOALETT OG HYGIENE
I Vietnam er hygienen bedre enn mange andre steder i Asia, men ennå ikke på nivå med Vest-Europa. Hoteller og større restauranter har moderne/vestlige toalettforhold. Ute i byen kan man komme ut for såkalte pedaltoaletter og manglende toalettpapir. Standarden på offentlige toaletter eller ute på landet kan forekomme primitiv. Ta selv med toalettpapir eller en pakke våtservietter og eventuelt hånddesinfeksjonsgele.
Ha Long-bukten er et naturens underverk og står på UNESCOs liste over verdens kulturarvsteder. Fra noen byer, blant andre Ha Long og Hai Phong, kan man ta båt ut i Ha Long-bukta. Her stiger over tre tusen kalksteinsklipper opp fra den grønne overflaten i særegne formasjoner. I bukta bor familier i små landsbyer som flyter på vannet, og herfra fisker de og driver små perlemuslingfarmer. Man kan gå på oppdagelsesferd i dryppsteinsgrotter, gå i land på de litt større øyene, eller seile gjennom huler i kalksteinsformasjonene til innsjøene som ligger innenfor. En populær aktivitet er å padle rundt i bukta med kajakk. Vannet er veldig rolig i Ha Long-bukta fordi de mange kalksteinsklippene beskytter mot havstrømmene i Tonkin-bukta. Hue Den gamle keiserbyen Hue var hovedstad fra 1802 til 1945 og ligger ved Parfymeelven (Huong-elven), som deler Hue i to. På den ene siden ligger Kongebyen, og på den andre ligger den nyere, franske bydelen. Byen ligger på Parfymeelvens nordlige bredd. Hue er verdenskjent for de keiserlige bygningenes arkitektur, blant andre citadellet, som består av festningsverk, de keiserlige palassene og den forbudte byen.
Oppføringen av citadellet startet i 1805 under keiser Gia Long, Nguyen-dynastiets første keiser, og ble fullført i 1832 i keiser Minh Mangs regjeringstid. Keiserne i Nguyen-dynastiet ligger begravet i området rundt Hue, hvor det er oppført store mausoleer som minnesmerker for ettertiden. De fleste av keiserne var selv byggherrer for sine framtidige gravsteder, som både under og etter byggingen ble brukt som rekreasjonssteder. Hue er også Vietnams kulturelle og religiøse sentrum, med Thien Mu-pagoden som den mest kjente. Byen er kjent som ett av mange knutepunkter for folkemusikk, og ikke minst for sitt gode kjøkken med en rekke særpregede retter. Hue er oppført på UNESCOs kulturarvliste.
Hanoi er Vietnams hovedstad og har en befolkning på rundt 3 millioner. Hanoi er en behagelig og sjarmerende by. Byen har fremdeles preg av det gamle Østen, som med vår tids utvikling mange steder har gått tapt.
Første gang Hanoi ble gjort til hovedstad var i år 1010 under kong Ly Thai, og den fikk da navnet Thang Long («den stigende drage»). Hanois arkitektur er en forunderlig blanding. Her finner du franske palasser og brede boulevarder i kontrast til buddhistiske templer, trange smug og hektisk trafikk med et mylder av små motorsykler.
Byen har flere parker og innsjøer så vel som mange kafeer og kunstgallerier. Gatene bærer preg av både gammel og moderne kultur, og Hanoi anses som en av de vakreste og mest romantiske storbyene i Asia.
Om dagen summer byen av handel og beveger seg i motorsykkelfart. Om kvelden nyter man den fortryllende asiatiske hovedstaden best fra setet på en sykkeldrosje.
Hoan Kiem Lake (Sverd-sjøen)
I følge legenden, etter å ha beseiret Ming Kina, tidlig i 1428, var keiser Le Loi båttur på innsjøen da en gylden skilpaddegud (Kim Qui) dukket opp og ba om hans magiske sverd, himmelens vilje. Kong Le Loi konkluderte med at Kim Qui hadde kommet for å gjenvinne sverdet som dens herre, en lokal Gud, Dragon King tidligere hadde gitt Lợi for å beseire Ming Kina.
Senere ga keiseren sverdet tilbake til skilpadden etter at han var ferdig med å kjempe mot kineserne. Keiser Lợi ga nytt navn til innsjøen for å minnes denne begivenheten, fra det tidligere navnet Luc Thuy som betyr "grønt vann".
Skilpaddetårnet (Tháp Rùa) som står på en liten øy midt i innsjøen er knyttet til legenden. Det første navnet til Hoàn Kiếm-sjøen er Tả Vọng, fra tiden da kongen ikke hadde gitt det magiske sverdet tilbake til den gylne skilpaddeguden (Cụ Rùa).
Ngoc Son-tempelet
Ngoc Son-tempelet ble bygget på 1700-tallet på Jade Island i midten av Hoan Kiem Lake. Legenden beskriver hvordan en keiser en gang ble gitt et magisk sverd som hjalp ham med å beseire det kinesiske Ming-dynastiet og på den måten returnerte den gylne skilpaddeguden tilbake til innsjøen. I dag står 'Turtle Tower' nær innsjøen til minne om denne legenden. Det er også utrydningstruede store soft-shell skilpadder som svømmer i innsjøen, og å se en av disse milde gigantene anses som veldig gunstig.
Navnet på tempelet kan oversettes til "Jadefjellets tempel" og er hovedsakelig dedikert til krigshelten general Tran Hung Dao som beseiret en væpnet styrke på 300 000 soldater sendt av den mongolske keiseren Kublai Khan på 1200-tallet for å invadere Vietnam. Også inne i pagoden er en stor bronsebyste og andre guddommer. Alteret er dedikert Tran Hung Dao, gamle gjenstander inkludert keramikk og et bevart eksemplar av en gigantisk skilpadde funnet i innsjøen som veier 250 kg.
One Pillar Pagoda
En søyle pagoden ble bygget i 1049, og er designet for å ligne en lotusblomst som er et buddhistisk symbol på renhet. Selv om pagoden er liten, består den i seg selv av en viktig menneskelig filosofi som gjør arkitekturen helt forskjellig fra alle andre pagoder. De to sirklene i den ene søyle-pagoden representerer Yin og Yang, det indre Yin.
I følge legenden drømte den arveløse keiseren at han møtte Quan The Am Bo Tat, barmhjertighetens gudinne, som ga ham et guttebarn. Ly Thai Tong giftet seg deretter med en ung bondepike og fikk en sønn og arving med henne. Som en måte å uttrykke sin takknemlighet for denne begivenheten, konstruerte han pagoden her i 1049.
Ho Chi Minh-mausoleet
Ho Chi Minh var grunnlegger av Viet Minh, det vietnamesiske kommunistpartiet, og fortsatte å kjempe for Vietnams uavhengighet fra japanerne. Stedet som Ho Chi Minh-mausoleet ligger på, var der Ho erklærte uavhengighet fra Japan i 1945. Dette ble imidlertid etterfulgt av en krig med franskmennene, hvoretter Vietnam ble delt. Ho Chi Minh ble leder av det kommunistiske Nord-Vietnam.
Ho Chi Minh var fortsatt president i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen, den beryktede konflikten mellom USA og nordvietnameserne støttet Vietcong som hadde som mål å forhindre spredning av kommunismen. Imidlertid døde han 2. september 1969, før krigens slutt. Ho Chi Minh uttalte uttrykkelig at han bare ønsket en enkel kremasjon, men mellom 1973 og 1975 ble et majestetisk mausoleum konstruert for kroppen hans ved å bruke materialer fra hele Vietnam. Ho sin bevarte kropp er utstilt i en glass sarkofag i 10 måneder i året.
Ho Chi Mins styltehus
Dette enkle, tradisjonelle styltehuset der Ho bodde av og til fra 1958 til 1969, ligger i en velstelt hage ved siden av en karpefylt dam og har blitt bevart akkurat som da Ho forlot den. Utsikten gjennom de åpne døråpningene og vinduene tillater innsyn. Styltehuset brukes nå til offisielle mottakelser og er ikke åpent for publikum, men besøkende kan vandre rundt på eiendommen på stiene.
Vanndukke teater
Hvert år under den årlige rishøsten, samlet bønder seg i Vietnams Red River Delta-region for folkesang og dans på landsbyfestivaler. For rundt tusen år siden ble vanndukker lagt til listen over forestillinger på disse festivalene. De første showene ble arrangert i de oversvømte rismarkene.
I dag presenteres ikke vanndukketeater på oversvømte rismarker, men i vannbassenger. Disse bassengene er dekorert med røde lagdelte tak, flagg og parasoller for å ligne et alter inne i vietnamesiske felleshus. På begge sider av scenen sitter det musikalske ensemblet som levendegjør historiene ved hjelp av sine stemmer og tradisjonelle instrumenter.
Hoi An er en sjarmerende kystby med noen av de eldste og best bevarte husene i Vietnam. Inntil havnen ble fylt med sand, var den en viktig havneby, besøkt av kinesiske, japanske og portugisiske sjøfarere og handelsfolk. De mange tilreisende har satt sitt preg på byen, noe som særlig arkitekturen bærer preg av. Gamlebyen i Hoi An står på UNESCOs kulturarvliste. Denne bydelen er bilfri, så man kan i ro og mak slentre rundt og beundre de vakre husene som er dekorert med plater inngravert med kinesiske tegn og utskårne ornamenter. De historiske monumentene og de storslåtte, gamle templene er også verd et besøk. Det er enkelt å finne fram i byen, og man kan gå på oppdagelsesferd i de spennende butikkene som selger alt mellom himmel og jord, eller nyte en kopp te i en av de hyggelige kafeene. Man finner også kunstgallerier, templer, pagoder, små restauranter og skreddere som raskt kan utstyre deg med et nytt antrekk til en meget gunstig pris. Det er mulig å leie sykkel og ta en tur ut til Cua Dai og den pene, hvite sandstranda som ligger fem kilometer fra byen. Og selvsagt kan man også seile ut med en av båtene fra byen. Hvis man velger å sykle, byr turen på vakre rismarker, små laguner og pålehus. Fra stranda er det utsikt til de nærliggende øyene, og i skyggen av en kokospalme kan man nyte et fantastisk måltid med lekkerbiskener fra havet. Man bruker fort et par dager i Hoi An, og byen er et forfriskende pusterom i det ellers så hektiske Vietnam. Mekong Delta Mekong-deltaet ligger i den mest fruktbare regionen i Vietnam, og betraktes gjerne som «nasjonens risskål». Fargerike, flytende markeder med travel varehandel, eksotiske øyer med bonsaitrær og tropiske frukthager, vakre lysegrønne og gule rismarker og et yrende liv på og ved elvene, er sansemessige høydepunkter i dette vakre området. I tillegg er det interessant å se hvordan de mange små familieforetakene lager rispapir, røkelsespinner, produkter av kokosnøtter, murstein og keramiske figurer på tradisjonelt vis. Glem ikke å smake på de mange tropiske fruktene og risbrennevinet, eller eventuelt slangebrennevinet, fra området. Vietnameserne sier ofte at det er Mekong-området som er det «ekte» og opprinnelige Vietnam. Området kalles Cuu Long – «elven med de ni drager» – som på samme tid både beskytter og isolerer samfunnene.
Ho Chi Minh-byen, tidligere kjent som Saigon, er Vietnams økonomiske og livlige hjerte. Byen er en blomstrende storby med tydelig vestlig innflytelse, og byr på en helt annerledes opplevelse enn Hanoi. Den er en relativ ung by, grunnlagt for vel tre hundre år siden som en liten fiskerlandsby ved Saigon-elvens utløp, den gang kjent under navnet Ben Nghe. Takket være beliggenheten, topografien og klimaet ble den snart et knutepunkt for handelsfolk fra hele verden. Det ble derfor bygget en rekke handelsplasser, blant andre markedet Ben Thanh, for å levere tjenester til disse handelsfolkene, og byen ble snart kjent som «Østens perle». Ho Chi Minh er stadig en travel by, med vekst innen både handel og kulturtilbud. Phan Thiet Phan Thiet og det mer kjente naboområdet Mui Ne er ideelle turistmål med sine vakre strender, fiskehavn, utmerkede hoteller og fornøyelsessteder. I motsetning til Vung Tau og Nha Tran er det fremdeles mange avsidesliggende og uberørte strender her, men destinasjonen er i rask utvikling og i ferd med å bli det nye fristedet for innbyggerne i Saigon. Området er også kjent for sine enorme sanddyner som hele tiden endrer form. De er spesielt flotte om morgenen når solstrålene treffer formasjonene i sanden og skaper fantastiske former og skygger.
